onsdag 10. oktober 2007

Thievery, Thievery I say!


Jadda. Maa bare si det. Beste maaltidet i manns minne for 50 kroner i La Ceiba!

mandag kl 11.50 var vi i kjempehumoor alle sammen. Vi hadde hatt en fin avslappa dag, kommet frem til hvilket dykkesenter vi ville ta lappen paa, Johanne ogLasse hadde spart opp masse penger ( Og lagt i pengebeltene sine..) og liss og johanne var IGJEN i finalen i pokerturneringen vaar !
Klokka 11.55 raste vel saann ca verden sammen, da vi kom tilbake fra Bundu Cafe, hadde noen kommet seg inn paa rommet vaart. Innholdet i sekkene vaare laa strodd utover paa senga og gulvet, glidlasene paa pengebelter var oppe, kameraer , telefoner, kort, kontanter,pass osv var borte.

Vi kontaktet politiet ( Som vi fra Norge av vet at er en lur ting aa gjore ) , men det viste seg at det var det ikke. Det kom tilsammen 4 vanlige politimenn, og 2 fra turistpolitiet. De nektet aa la oss anmelde saken, fordi det ikke var synlige spor, som knuste vinduer, odelagte doorer, spor paa gulvet osv ... At noen kan ha hatt en nokkel eller dirket opp laasen var helt fjernt for dem. Det var ingen som gjorde saant paa Utila. Og da vi provde aa faa tatt et bilde av at politiet var der ( Som et mulig bevis for at vi hvertfall hadde kontaktet politiet) stakk politiet bare av..

Saa ble det uendelig med telefoner den natta, og dagen etter provde vi aa faa tak i politiet igjen. Vi hadde et kart, men det som ser ut som veier paa utila kartet, er faktisk skogs stier..
For det forste har det gjemt politistasjonen her inne i skogen ( Kanskje for at turistene ikke skal finne dem) Naar vi til slutt fant de, var de like uhjelpsomme som sisst natt. Heldigvis fikk vi hjelp av en amerikaner og ei spansk dame. Saa etter mye frem og tilbake, og 3 timer paa politistasjonen fikk vi faktisk tak i en rapport /anmeldelse..

Naa er vi stuck i Honduras i 3 uker, for aa vente paa det nye Passet til Lasse. Passpapirene maa skrives her paa utilla,sendes til san pedro, over til Guatemala, tilbake til San Pedro, hvor vi da maa hente det.

Saa kan vi dra videre :) Ellers er oya veldig aalreit, og det er absolutt ikke det verste stedet aa maatte bli paa. Eneste problemet er at folk ikke faar bestemt seg om oya er spansk eller engelsktalende. Saa sier du buenas dias til noen, ser de rart paa deg fordi de snakker engelsk, og sier du Good morning til noen blir de sure fordi Honduras er et spansktalende land.

Men selv om ting er litt vanskelig akuratt naa, saa er det grenser til hvor vondt vi kan ha det naar vi er paa en oy i karibien :) Og det ser heldigvis ut som om det meste ordner seg.

Vi Snakkes! Johanne

3 kommentarer:

Anonym sa...

Hallais!
Hører dere har vært utsatt for kriminelle...Hehe.. Ja, dere oppholder dere jo i en lovløs del av verden. Problemet her er korrupsjon. Hvis politiet ikke vil samarbeide, så er det fordi de vil ha money money...
For all del ikke gi dem penger..

Kjempegøy å lese hva dere har opplevd og at dere har oppdaget en verden utenfor Sandefjord.

Dere oppholder dere i et dykkerparadis, så ikke gå glipp av et dykkerkurs hvis dere får muligheten.
Hvis Liss vil ta kurs så betaler selvfølgelig pappa det...

Kos dere videre i Honduras.

Asta la vista!

Pappa´n til Liss

lyders sa...

mierda! mala suerte amigos! f00ked at sånn skjer ass, leide dere rom på hostell eller bungalo eller hva? men shit happens, men dere kunne stranda i feks sibir, så ekke så ille, ta det med godt mot amigos! årnær seg! og lykke te videre på turn deres! får x-treme insane reisefeber av å lese om tur'n deres, buenas suerte y vamos a nos vemos! :D

Anonym sa...

Vi leide rom paa hotell. Men, men er ikke saa stress. Naa er alt fikset av det som skal fikses.

Og naa er det dykkekurs imorgen klokka 3. Me Gusta.

Deilig aa faa sett litt mer av verden enn Sandefjord ja.

Vi greide til slutt aa faa det vi skulle av snuten aa betale noe. Staar jo litt i reisebokene at man ikke skal prove aa bestikke snuten heller siden du kan bli tatt for det. Kan vaere litt riski for oss som er litt edgy paa spansken vaar.